Daddelkake fra Island

Vi har   lagt Island for våre føtter. Et aldeles nydelig land, det er tredje gangen jeg besøker Island og helt sikkert ikke siste. Denne gangen var det for å feire mammas 70 år’s dag.

Utsikt i fra toppen av kirketårnet i Reykjarvik.

Vi bodde på Air B&B  i Reykjarvik og det kan virkelig anbefales. Vertskapet vårt var to støvende flotte herrer som gjorde sitt ytterste for at vi skulle få et fint opphold og et strålende opphold ble det.

Utsikt i fra kjøkkenvinduet vårt.

Utflukter ble det mange av, både bussturer og med egen leiebil og noen på apostlenes hester rundt i Reykjarvik. Den utflukten som reglrett satte dypest spor, er nok når mamma og moster satte Thingvellir på hodet. Thingvellir er det stedet hvor det ble avholdt verdens første allting/storting, og du kan kjenne det historiske suset når du setter dine ben her. En naturskjønn perle av de sjeldne.

Vi var på Island i februar/mars så det var selvfølgelig snø og det blåste stikker og strå som vi sier her på Vestlandet, men Thingvellir skulle vi ha med oss. Du kan stå på et platå å se ned på selve Thingvellir, men det var slett ikke godt nok for en Skuddnesbu nei. Vi skulle se alt på nært hold, gammel som ung.

Vi la i veg med friskt mot, trosset vær og vind. Moster i de pene støvlettene sine, de i lakk med sølvspenne på og mamma med håndvesken dinglende så kjekt i hånden. Som du sikkert forstår var vi skodd for det meste…… Langs stien står det et skilt på engelsk, her står det «no winter swimming» sier moster. Pytt det var vel ingen ting å bry seg med, vi skal da ikke bade.

Vi velger en sti litt utenfor allfarveg, en sti som tilslutt endte i noe som i beste fall kunne minne om et dyretråkk. De to «gamle» begynner å bli litt slitne og vil gå opp til platået igjen, jeg og lillebror vil bort å se på den glassklare innsjøen. Vi peker ut vegen til de to andre – «det er opp de trappene der, bare gå dere så kommer vi». Vi nyter innsjøen en liten stund før vi snur og går tilbake for å ta igjen mamma og moster. De to har jo bare kommet seg noen meter opp i bakken. Når vi kommer nærmere forstår vi jo hvorfor – trappene er helt igjensnødd  og har blitt til ren is.

Vi står litt nede i bakken og ser på de to som bakser og kaver med lakksko og vesker, drar seg opp etter greiner, kvister og trær. Knær og albuer ble også brukt, et meget betagende og humoristisk syn for oss to «unge». Så var det vår tur, det var da vi forsto at dette var ingen spøk.  For i bakken og trappene er det intet annet en klink is….. Og kvist og grein er det skralt med for de har mamma og moster brukt opp, så da måtte det bli knær og albuer på oss to «unge» også. Det var så glatt at til tider  måtte vi gnage oss opp etter tennene. At mamma og moster kom seg opp i det hele tatt er intet annet en ett guds under, vi to i andre rekke også forresten.

Endelig er vi på toppen, hva nå….jo nå skal vi ned på den andre siden…..

Hvor er mamma og moster??? Hva skuer vårt lille øye nede i bakken der….? Trappene og bakken er fortsatt like islagt, så det var kult umulig å komme seg ned på «folka vis». Mamma firer seg ned baklengs, holder så hardt om gelenderet at knokene her helt hvite og den «forterande» håndvesken som kommer i vegen hele tiden. Moster  sitter på rompa på toppen av trappene og har tenkt å «bompe» ned, et trappetrinn av gangen.

Dette kan aldri gå bra og det gjør det ikke heller. Moster skyter fart, (planen var  å «striga» med de fine lakkstøvlettene med sølvspenne på, noe som var helt nyttes løst) hun fyker ned de frosne trappene som en rakket. Hun renner mamma i senk, så håndvesker, lakkstøvletter og sølvspenner flyr i alle himmelretninger. Skrekkslagne turister står med store øyne å ser på galskapen, to «gamle» damer som ligger i en røys der nede å ler så det gjaller over hele Island.

Jo takk vi satte vår spor på Island.

Litt forslått og fortsatt med en kraftig latterkrampe, halter vi oss tilbake til bussen. Vi passerer det samme skiltet som moster leste på da vi gikk ned, denne gangen var det jeg som leste det » no winter service» står det, det hadde jo vært en grei informasjon å få med seg.

Vel hjemme i leiligheten igjen banket det på døren og utenfor står vertskapet vårt med nydelig daddelkake til oss. Daddelkaken ble servert lun med pisket krem til og smakte kjempegodt. Jeg var ikke sen om å be om oppskriften, det er den jeg deler med deg her i dag.

Daddelkake

2 ss hvetemel
1 kopp klipte dadler
1/2 kopp sukker
Ca 1 kopp kokosmel
100gr hakket mørk sjokolade
2 stk egg
2-3 ss matolje
2/3 ts salt
1 ts bakepulver
Bland hvetemelet og dadlene i en skål og rør godt sammen.
Tilsett resten og bland godt.
Ha røren over i en rund, smurt form 22cm.

Stek på 175 grader i ca 25 min.

Serveres med pisket krem.

Håper det faller i smak.

– fru Haaland