Ostehorn

Mormor og Tassen har laget ostehorn i dag og det med slik glede, fynd og klem at det skal noe til for å kopiere dette bakverket. Tassen har skjært ost, kjevlet, banket og griset noe innmari med mel, slikt blir det gode ostehorn av.

Tassen har forresten lært seg et nytt ord og av alle ord han kunne ha lært seg så falt valget på KNIV. Han sier ordet med slikt trykk på k og n at det ser ut som om øynene skal sprette rett ut av hodet på ham.  Trykket er faktisk så stort at vi med jevne mellomrom må sjekke om det er kommet noe i bleien.

I dag er det pizza-hjulet som har gått under navnet kniv. Pizza-hjulet er blitt flittig brukt til å skjære opp deigen og alt annet som befant seg i umiddelbar nærhet. En strålende flott utført jobb syntes Tassen selv og det kunne mormor også se.

Ostehorn må jo ha ost både inni og utenpå, det må jo alle forstå. Mormor og Tassen skred til verket om en noe overivrige. Det skulle ikke stå på osten, nei. Osten ble skjært opp med mye stønn, pust og pes, dette er virkelig hardt arbeid når du bare er to år. Osten ble sirlig dandert på hver trekant av lubne barnehender. For så å bli tatt av igjen, for en aldri så liten kvalitets sjekk før den ble lagt pent tilbake. (Dette velger mormor å se på som krydder.)

Så kom det til at hornene skulle rulles sammen. Tassen sto å så på med store øyne på all den deilige osten som bare forsvant inn i deigen. Dette ville han ha seg frabedt, han rullet like godt opp deigen igjen å spiste opp hele osten. Man tuller ikke med ost, i følge Tassen.

Så for å være helt ærlig, så har mormor og Tassen bakt noen ostehorn og noen ble bare horn.

Har du lyst å gjøre som oss å lage ostehorn, så er det denne oppskriften vi har brukt. Isteden for å trille deigen ut til rundstykker, har vi kjevlet den ut til to rundinger og delt hver runding i åtte trekanter. Hver trekant har fått en skive ost (nesten i hvert fall) før de er blitt rullet sammen til horn og toppet med en ny skive med ost.

Aller best blir disse ostehornene om du har en liten medhjelper med deg på laget. En slik med eplerøde bollekinn, myke og lubne hender og tungen hengende ut under dyp konsentrasjon og fortrinnsvis snakker flytende «kalve-tysk». God fornøyelse.

Håper det faller i smak.

– fru Haaland